Den europeiske union registrerte en nedgang i handelen med Kina i 2024, hvor både import og eksport opplevde reduksjoner sammenlignet med året før. Ifølge Eurostat utgjorde EUs eksport til Kina 213,3 milliarder euro, mens importen nådde 517,8 milliarder euro, noe som resulterte i et handelsunderskudd på 304,5 milliarder euro. Kina forble EUs største importpartner, og sto for 21,3 % av all import utenfor EU, mens den ble rangert som blokkens tredje største eksportdestinasjon, og utgjorde 8,3 % av all eksport utenfor EU.
Til tross for sin dominerende posisjon i EU- handelen, falt importvolumet fra Kina med 0,5 %, mens eksporten så en kraftigere nedgang på 4,5 % sammenlignet med 2023. I løpet av det siste tiåret har handelen mellom EU og Kina hatt en betydelig langsiktig vekst. Mellom 2014 og 2024 økte importen fra Kina med 101,9 %, mens eksporten økte med 47,0 %. Nedgangen i 2024 markerer et avvik fra den tidligere trenden med konsekvent vekst, noe som gjenspeiler skiftende økonomiske forhold og handelsdynamikk.
Elektriske maskiner, apparater og elektriske deler forble den mest importerte produktkategorien, med en samlet verdi på 96,8 milliarder euro. Telekommunikasjons- og lydutstyr fulgte med på 60,9 milliarder euro, mens kontormaskiner og databehandlingsutstyr, inkludert personlige datamaskiner og servere, utgjorde 45,9 milliarder euro. Til sammen representerte disse tre kategoriene 39,3 % av all EU- import fra Kina.
Virkningen av EUs økonomiske politikk på handel med Kina
Nedgangen i handel kommer midt i pågående diskusjoner i EU om diversifisering av forsyningskjeden, økonomisk sikkerhet og avhengighet av kinesiske varer. Nylige politiske tiltak, inkludert innsats for å øke innenlandsk produksjon og redusere avhengigheten av visse importvarer, kan ha bidratt til den svake nedgangen i handelsvolumet. Mens det samlede handelsunderskuddet med Kina forble betydelig, antyder det reduserte eksportgapet potensielle utfordringer for europeiske eksportører med å få tilgang til det kinesiske markedet.
Denne trenden er i tråd med bredere globale økonomiske endringer, inkludert endringer i forbrukernes etterspørsel, industripolitikk og geopolitiske faktorer som påvirker handelsstrømmene. Når vi ser fremover, vil EUs handelsforhold med Kina sannsynligvis fortsette å utvikle seg, formet av regulatoriske endringer, investeringspolitikk og strategiske handelsavtaler. Ettersom begge økonomiene navigerer i global økonomisk usikkerhet, vil handelsdynamikken i 2025 bli overvåket for videre utvikling. – Av EuroWire News Desk.